...

"When I'm pysologisky unstable, wordts that are laughable small to others, can cut quite deep...

 Some thigs that can seem laughable small to others, it can be the gratest happyness for me"

JJR

Faen, jeg er så jævelig lei-.-'''''

Jævla føkkings klasse. Alle som en

I Give

I give up *Risers hands up*

I totally give. I've always sullied myself into this thought. This thought of not needing a love. Always before, when I've ended up at this thought, it's ended up with that I have told myself "I don't need anyone". Whell not anymore. I think I'll try x3

But my prob is: I don't like anyone, or know them enufgh...

"Some day my love will come"

 (omfg, this is so klisje-.-')

(There, I've done it again...)

Intros of some of my fav animes^-^

It's going pretty smoot x3 It's my b day soon O.O I'm getting old D:' Well, dads just left us behind while hes'e off to england-.-'' AND mums deserting me for the weekend, so ill be dumbed off at grand ma and grand pas place ...x3

My Beautyful Black Rose

Irene strakk seg. God følelse, sa hjernen til henne. Et halvt sukk, halvt gromling lagde en lyd i halsen hennes. Irene hadde en liten krangel med segselv før hun rev av seg dyna. En svak kulde la seg rundt kroppen og klemte seg inntil de varme lemmene. Hun visste godt at hun ikke kunne sove bort dagen, men det var jo så deilig. Hun rakte en lang spinkel arm mot morgenkåpen sin og pakket denn godt rundt seg. Det ble litt graving rundt på soverommsgolvet, under klær og utslengte bøker, fannt hun endelig de karamellgule flistøflene. Hun reiste seg i sin fulle høyde. 1.75,5 for å være nøyaktig. De grønnblå øynene hennes hvilte en stund på bildet hav henne og besteveninnen i hverandres armer, leende, som sto på pulten (som også var fullt av mye som ikke skulle være der). Noe kilte i baktankene hennes. Det ble fort ristet bort igjenn. Hun tok sats på tåspissene og hoppet over gulvet uten å trokke på for mye reint tøy som lå der. Hun tok tak i håndtaket på døra, røsket denn opp og listet seg fort ut rommet og bortover ganga. Irene slo lett på et punkt  på veggen over trappa før hun jumpet videre. Punktet på veggen hadde blitt litt slitt og mørkt etter vanen hennes å ta på denn før hun gikk ned trappa. Irene tok sats og hoppet innenfor dørkarmen til den runde, lille, ryddige stua. “PANNEKAKER!” Ropte Irene da hun luktet hva moren drev på å steke på det lille kjøkkenet innenfor stua. “Akkurat ferdige med dem, vennen” Kom det fra komfyren. Irene satt seg på en av de vinglete krakkene rundt spisebordet. Et høyt kaffeglass og en kartong skummetmelk lå på bordet forran henne. “Avisen!” ropte hun til moren. Moren kom inn smilende, med en talerken bugnede av pannekaker i den ene hånda og dagens avis i denn andre. Disse la hun forran Irene. Hun gliste til takk. Hn plukket opp melken og heldte denn i kaffe glasset på en meget karistisk måte og gulpte en stor slurk av innholdet rett ned. Moren bare ristet på hodet. Det korte blonde håret hennes ristet seg i takt med hodet som om den også ville vise hva denn mente. 

...

mer, masse mer  en dag x'3